Airbnb og Finn får ansvar for å kreve inn turistskatt på vegne av private utleiere

Næringsminister Cecilie Myrseth har sendt forskrift for besøksbidrag ut på høring. Foto: Thomas Birkeland/Wikipedia

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til ny forskrift om overnattingsavgift på høring. Plattformer som Airbnb, Booking.com og Finn får ansvar for innkreving når private leier ut i kommuner hvor turistskatten innføres.

– Med dette forslaget legger vi frem et helhetlig rammeverk for den frivillige, kommunale overnattingsavgiften. Målet er at ordningen skal fungere godt i praksis, og at kommuner med særlig høyt press fra reiselivet kan starte innkreving i første halvår av 2027, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

En særegenhet ved den norske modellen, slik den er forslått gjennomført, er at formidlingsplattformer gis ansvar for å kreve inn og betale overnattingsavgiften til kommunen når de formidler overnatting på vegne av privatpersoner som ikke er mva-registrert. I de fleste land med turistskatt – som Frankrike, Spania og Tyskland – er det vertene selv som har ansvaret for å kreve inn og betale avgiften.

Departementet skriver i høringsnotatet at forslaget om å la formidlingsplattformene kreve inn turistskatten,  vil gjøre innkreving og kontroll enklere for kommunene, og gjøre regelverket enklere å etterleve for privatpersoner som leier ut via plattformer.

Konkret betyr dette at når en privatperson leier ut leiligheten sin på Airbnb, og Airbnb krever inn betalingen, er det Airbnb som får ansvar for å beregne, innkreve og betale overnattingsavgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.

For å unngå urimelige byrder for plattformene, foreslår departementet at formidlere ikke kan holdes ansvarlige for manglende eller uriktig innbetaling som skyldes at utleieren har oppgitt feil opplysninger om mva-registrering. Formidlerne kan heller ikke pålegges å kontrollere om informasjonen fra utleieren er korrekt.

Departementet viser til EUs forordning om digitale tjenester (Digital Services Act), som tilsier at plattformer ikke kan pålegges å verifisere opplysninger fra brukere. Europakommisjonen har uttrykt at plattformene ikke kan holdes ansvarlige for feilaktig beregning som skyldes at utleiere har gitt uriktige opplysninger.

Et praktisk spørsmål den forslåtte forskriften avklarer er hvilken formidler som har ansvaret når flere plattformer er involvert i samme transaksjon, for eksempel når en mindre plattform annonserer via en større booking-plattform.

Departementet foreslår at ansvaret plasseres hos formidleren som legger til rette for overføringen av vederlaget til utleieren, altså kilde-plattformen som har avtale med utleieren. Departmenetet begrunner dette med er at denne formidleren har best kjennskap til utleieobjektet og utleieren, og dermed bør ha best oversikt over hvilke regler som gjelder i den aktuelle kommunen.

Pasientreiser: Refusjon fremfor fritak

For pasienter som må overnatte i forbindelse med pasientreiser har departementet vurdert både fritak og refusjonsordning. Konklusjonen er at et fritak ville vært for komplisert å administrere, blant annet fordi pasienter kan benytte mange ulike typer overnatting.

I stedet foreslås det at pasienter som har rett til overnattingsgodtgjørelse etter pasientreiseforskriften også skal få refundert overnattingsavgiften.

Ordningen bygges inn i eksisterende systemer for pasientreiserefusjon. Departementet anslår at dette vil koste staten rundt 2 millioner kroner årlig, basert på omtrent 53 000 overnattingsdøgn og en gjennomsnittlig hotellpris på 1 400 kroner.

Disse får fritak fra avgiften

Departementet foreslår åtte kategorier fritak:

Brakkehotell: Innkvartering av arbeidere i forbindelse med byggeprosjekter og anleggsarbeid

Skoleturer: Overnattinger som oppfyller kravene i opplæringslova § 4-6 (leirskole med minst tre sammenhengende overnattinger)

Midlertidig botilbud: Akutt innkvartering av bostedsløse etter sosialtjenesteloven § 27

Idretts- og kulturarrangementer: Overnatting på skoler og idrettshaller i forbindelse med stevner og festivaler

Gjestehybler: I borettslag og sameier, kun for beboere og deres gjester

Medlemsorganisasjoner: Fagforeninger og lignende som tilbyr overnatting til medlemmer på ikke-kommersielle vilkår

Bedriftshytter: Som arbeidsgiver eier eller leier for ansatte

Dugnadsbasert overnatting: Frivillige organisasjoners ikke-betjente anlegg, som DNTs ubetjente hytter

Departementet understreker at betjente turisthytter og andre overnattingssteder som drives av frivillige organisasjoner med vesentlig omsetning, må anses som del av det kommersielle markedet og omfattes av avgiftsplikten.

Slik skal kommunene innføre avgiften

Forskriften fastsetter at kommuner må vedta og kunngjøre forskrift om overnattingsavgift senest 31. desember året før avgiften skal tre i kraft. Dette gir forutsigbarhet for næringen og besøkende.

Før en kommune kan innføre avgiften må den dokumentere særlig stor belastning fra reiselivet. Den må også utarbeide en plan for bruk av inntektene. Planen må godkjenes av departementet, og det må fattes kommunestyrevedtak innen fristen for innføring påfølgende år.

For å gi kommuner som ønsker å innføre avgiften raskt, foreslås det en overgangsbestemmelse. Departmentet har vurdert to ulike måter å gjennomføre unntakene på hvor man enten kan vedta besøksbidrag fortløpende gjennom 2027, eller til flere faste frister gjennom det første året.

Næringen ber om mer tid

Hotellnæringen og formidlingsselskapene har i innspill til departementet uttrykt behov for omtrent ett års forberedelsestid for å tilpasse systemer og rutiner. Departementet erkjenner at manglende karenstid fra vedatt besøksbidrag til innføring kan gjøre det vanskelig for aktørene å kreve inn avgiften fra dag én, særlig for overnattinger som allerede er solgt.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2026 sammen med besøksbidragsloven.

Med overgangsbestemmelsen kan kommuner tidligst starte innkreving i 2027.

---

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@reiseliv24.no