Nå skal besøks-slitasjen undersøkes fra verdensrommet
Elina Hutton fra Salt leder pilotprosjektet hvor man forsker på bruk av satelitter i besøksforvaltningen. Foto: Salt
Et kulturminne i Finland og en mystisk sti på kartet banet vei: Nå skal Lofoten-selskapet Salt bruke satellitter og kunstig intelligens til å overvåke hvordan turister sliter på norsk natur.
Det startet altså med en sti som ikke skulle finnes.
– En journalist i Finland spurte meg hvordan det var mulig at en sti hadde dukket opp på kartet. Det var et ustudert kulturminne som skulle beskyttes og det var ikke ønskelig med ferdsel der. Så var det en sti på kartet der likevel, forteller Elina Hutton i Salt.
Hutton er prosjektleder i det Lofoten-baserte forsknings- og rådgivningsselskapet Salt, og det var oppdagelsen av den «mystiske» stien i Nord-Finland som ble et startskudd for det nystartede prosjektet med mål om å revolusjonere norsk besøksforvaltning.
Fra finsk kulturminne til norsk satellittforskning
Da Hutton skjønte at stien hadde blitt synlig i satellittbilder, og at kartleverandøren OpenStreetMap hadde plukket den opp derfra, begynte en tanke å ta form: Hvis satellitter kan avsløre uønskede stier, kan satelittbildene kanskje også brukes til noe mer?
–Jeg begynte å diskutere med kollegaer: Hvis vi kan lage kart basert på satellittbilder, kan vi bruke det til noe mer? Kan vi ved å studere satelittbildene hjelpe forvaltningen med å forstå hvor folk faktisk går, og hvilken skade det gjør?
Nå har SALT fått to millioner kroner i støtte fra European Space Agency (ESA) sitt program Business Applications and Space Solutions – og pilotprosjektet er i gang i Lofoten.
Ser skadene før de blir alvorlige
Prosjektet, kalt SALT Trail 2.0, skal bruke bilder fra ESAs Sentinel 2-satellitt kombinert med kunstig intelligens for å analysere slitasje på stier og naturområder i stor skala.
– Ideen er at vi kan ta et stort bilde, analysere det, og se alle stedene der slitasjen begynner å vokse, slik at vi kan stoppe det før det ødelegger vegetasjonen, forklarer Hutton.
I motsetning til tradisjonell naturovervåking, der folk fysisk må gå ut og inspisere hvert enkelt område, kan satellittmetoden dekke hele nasjonalparker på én gang.
– Vi kan for eksempel ta hele Jotunheimen nasjonalpark på én gang. Nå i pilotfasen jobber vi med noen enkeltststier i Lofoten, men potensialet er å dekke store arealer uten at noen trenger å gå alle stiene og måle slitasje manuelt.
Kunstig intelligens spiller en viktig rolle.
– Uten AI ville dette ikke vært mulig i denne skalaen. Vi vil bruke AI i bildeanalysen, og så sjekker vi resultatene manuelt underveis, inntil vi vet nøyaktig hvor pålitelig systemet er, sier hun.
Elina Hutton. Foto: Salt
– Noe måtte gjøres
Hutton er selv et slags produkt av reiselivsbransjens vekst. Hun begynte som nordlysguide i Nord-Finland i 1993, drev egen reiselivsbedrift med ektemannen, og jobbet i offentlig markedsføring av Lapland før hun til slutt tok en grad i reiseliv med fokus på besøksforvaltning i vernede områder.
– Jeg har vært med på hele utviklingen i Nord-Finland, og Nord-Norge. Forretningsmessig har det vært en enorm suksess. Men jeg så at det var problemstillinger ingen hadde tenkt på og at vi ikke kunne fortsette på slik, forteller hun.
En utfordring i å regulere ferdeselen i naturen er allemannsretten.
.Vi kan ikke endre allemannsretten, slår hun fast.
-Den er for viktig for hele Skandinavia. Så spørsmålet er: Hvordan finner vi balansen uten å begrense friheten, spør hun.
Mannen er fra New Zealand, og der setter private grunneiere opp skilt som stopper ferdeselen. Effektiv måte å begrense slitasje i visse området på. Det kan man ikke gjøre i Norge.
Lofoten som testlaboratorium
Åtte ansatte er nå involvert i pilotprosjektet, fordelt på kontorer i Tromsø og Lofoten. Samarbeidspartner er Lofotrådet, som ønsker bedre verktøy og mer kunnskap for å håndtere turistpresset.
Gaute Wahl, daglig leder Lofotrådet Foto: Lofotrådet
Daglig leder i Lofotrådet, Gaute Wahl, ser behovet på nært hold. Han forteller at da han kom til Lofoten for over 20 år siden, hadde knapt noen hørt om Kvalvika, på yttersiden av Flakstad kommune, ytterst i Lofoten.
– Nå er det jo firefelts motorvei opp til Ryten, for å overdrive litt, men i det minste firefetls sti, sier han, og viser til hvordan Instagram-effekten har forvandlet det spektakulære utsiktspunktet til et sted turister i hopetall valfarter til.
For Wahl handler satellittprosjektet om å skaffe seg kunnskap før situasjonen forverrer seg ytterligere. Rådet er i ferd med å ansette prosjektleder for det kommende besøksbidraget, eller turistskatten på folkemunne.
– Det første vi trenger å få gjort hvis vi skal drive god besøksforvaltning, er at vi har kunnskap og om hva slags endringer som skjer. Det er bakgrunnen for at Lofotrådet støtter prosjektet, sier han.
Ryten med Kvalvika under seg. Foto: iStock
– Prosjektet vil hjelpe oss med å overvåke miljøpåvirkning og gi informasjon som er avgjørende for å prioritere nye tiltak, legger han til.
SALT ble grunnlagt i Lofoten i 2010 og jobber blant annet med marin forvaltning og fremtidsretta kystsamfunn. Selskapet er kanskje best kjent for sitt arbeid mot marin forsøpling hvor de blant annet administrerer Rydd i Tide. Selskapet som er eid av sine 27 ansatte, har de siste tre årene også bygget opp kompetanse på besøksmonitorering.
– Vi vet ikke godt nok hvor folk går, hvor mange de er, eller hva påvirkningen faktisk er. Spesielt i Nord-Norge har vi veldig sårbar natur – tusen folk på én sti i løpet av en sommer kan gjøre store skader, sier Hutton.
Målet er å utvikle et kommersielt produkt som kommuner, friluftsråd og nasjonalparker kan bruke for å planlegge tiltak og redusere naturslitasje – på norsk natur, og forhåpentligvis langt utenfor Norges grenser.
– Vi er ikke ferdig med å finne ut av alt ennå. Men det er derfor vi forsker, avslutter Hutton.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@reiseliv24.no
