En moderat turistskatt på 3 prosent ville gitt Trysil kommune om lag 40 millioner kroner i årlige inntekter, hevder debattforfatteren. Foto: iStock

Av Tor Magne Hemstad, Innbygger, Trysil

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å delta i reiselivs-debatten Send innlegg til debatt@reiseliv24.no

Administrasjonen i Trysil kommune jobber nå med spørsmålet om turistskatt. Loven er foreløpig under utredning, men målet er at norske kommuner skal få anledning til å innføre en slik avgift fra 1. juli. At dette arbeidet nå er i gang, skyldes politisk vilje nasjonalt, ikke minst arbeidet som er drevet fram av næringsminister Cecilie Myrseth.

Hele formålet med turistskatt er enkelt: å sikre en mer rettferdig fordeling av byrdene, slik at også turister bidrar til å betale for det de selv bruker og har glede av.

«Trysil er en liten kommune med begrenset skattegrunnlag»

Trysil er en liten kommune med begrenset skattegrunnlag, men med svært store sesongvise belastninger. I vinterferier, påske og sommerperioder mangedobles befolkningen. Det gir kraftig økt press på veier, parkering, vann- og avløp, renovasjon, helse og beredskap. Infrastruktur og tjenester må dimensjoneres for disse toppene – ikke for hverdagen resten av året.

Dette gjelder ikke minst kommunens renseanlegg. Anlegget er ikke dimensjonert for så mange brukere som det er i høysesong, og har til tider vært helt sprengt. Oppgraderinger er nødvendige for å sikre forsvarlig drift, miljøkrav og framtidig kapasitet. Kostnadene vil beløpe seg til mange hundre millioner kroner – midler Trysil kommune ikke har tilgjengelig i dag.

Dette er investeringer som i stor grad er en direkte konsekvens av turisttrykket. Det er derfor verken rimelig eller rettferdig at disse kostnadene skal belastes innbyggerne alene gjennom økte avgifter eller kutt i andre tjenester.

«En moderat turistskatt på 3 prosent ville gitt Trysil kommune om lag 40 millioner kroner i årlige inntekter.»

Tall fra 2018 viser at Trysil hadde rundt 900 000 gjestedøgn. Med et forsiktig anslag på 1 500 kroner i døgnforbruk per gjest, utgjør dette et betydelig omsetningsvolum. En moderat turistskatt på 3 prosent ville gitt Trysil kommune om lag 40 millioner kroner i årlige inntekter.

Dette er ikke småpenger. For Trysil kan slike inntekter være avgjørende for å finansiere nødvendige oppgraderinger av infrastruktur som renseanlegg, veier og beredskap – tiltak som også turistene selv er helt avhengige av.

Når det hevdes at turistskatt er urettferdig, må spørsmålet stilles: Urettferdig for hvem?
Turistskatt er ikke en avgift på næringslivet. Det er ikke Skistar eller andre aktører som betaler, men turistene. Alternativet er at fastboende innbyggere må ta hele regningen alene.

I mange europeiske turistkommuner er dette en helt normal ordning, nettopp fordi den bygger på et enkelt og rettferdig prinsipp: De som bruker fellesskapets infrastruktur og tjenester, skal også være med og betale for dem.

Nå ligger ansvaret lokalt

Når staten åpner for turistskatt, bør Trysil være blant kommunene som tar grep. Kommunestyret må sørge for at vi får en ordning som gir kommunen økonomisk handlingsrom, reduserer belastningen på innbyggerne og legger til rette for et bærekraftig reiseliv.

Å si ja til turistskatt er ikke å si nei til turisme.
Det er å si ja til rettferdighet – og til et Trysil som fungerer, også når befolkningen er på sitt høyeste.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å delta i reiselivs-debatten Send innlegg til debatt@reiseliv24.no