Av Sigrid Mogård-Jansen, direktør næringsforeningen i Tromsøregionen

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no

Tromsø har blitt en av Norges mest attraktive reiselivsdestinasjoner. Nordlys, natur, kultur og opplevelser trekker mennesker fra hele verden. Men i debatten om reiselivets plass i byen, blir én ting ofte undervurdert: Reiselivet er ikke bare en næring i seg selv. Det er en motor for verdiskaping langt utover hotellresepsjonen. For reiselivet stopper ikke ved hotellet og restauranten. Verdiskapingen sprer seg videre inn i store deler av økonomien.

En analyse fra Menon Economics av reiselivet i Bergen viser at for hver krone i direkte verdiskaping fra reiselivet, kan det skapes omtrent like mye verdiskaping i andre næringer gjennom underleverandører og ringvirkninger. Verdiene skapes dermed ikke bare hos hotellene, restaurantene og opplevelsesaktørene, men også i varehandel, eiendom, bygg og anlegg, kultur og hos en rekke lokale leverandører som leverer varer og tjenester til reiselivsnæringen. Reiselivet blir på den måten ikke bare en næring i seg selv, men en drivkraft for aktivitet og arbeidsplasser i store deler av økonomien.

«Når fisken serveres til turister i Tromsø, skjer hele verdikjeden her, altså fra hav til bord. »

Ta lokal matproduksjon som eksempel. Turister spiser på våre restauranter og etterspør lokale råvarer. Et selskap som merker dette godt, er Karls Fisk og Skalldyr. De fisker lokalt, bearbeider lokalt og leverer til lokale spisesteder. En større del av verdiskapningen blir igjen lokalt når råvarene bearbeides og serveres her. Når fisken serveres til turister i Tromsø, skjer hele verdikjeden her, altså fra hav til bord. Det gir arbeidsplasser og lokal verdiskaping fra fiskerinæringen.

Et annet eksempel finner vi i kulturlivet. Midnattskonsertene i Tromsø domkirke er blitt en institusjon i byen. Hver kveld, hele året, skapes det sterke musikalske opplevelser i en av byens vakreste bygninger. Bærebjelken i virksomheten er turistene, og mange av dem kommer direkte fra Hurtigruten og Havila Kystruten. Samtidig er konsertene åpne for både lokalbefolkning og besøkende. Resultatet er en virksomhet med rundt 10 årsverk og 25 ansatte totalt, og dette er høyt kvalifiserte musikere som kan utøve faget sitt. De bidrar også videre i kulturlivet som musikere, lærere og instruktører. I motsetning til mye annen kulturvirksomhet mottar de ikke offentlig støtte. Turistene er grunnlaget. Midnattskonsertene bidrar også med en solid husleie til Tromsø domkirke og Tromsø kirkelige fellesråd, som bidrar til å ivareta bygg og skape aktivitet i byens kirker.

Et annet godt eksempel er Tromsø Arctic Reindeer. Her får gjestene oppleve en autentisk del av den samiske kulturen: De møter reindriftsutøvere, kjører reinslede gjennom vinterlandskapet, mater reinflokken og samles i lavvo rundt bålet for å høre historier, joik og lære om samisk levemåte. I vintersesongen tar de imot rundt 400 besøkende hver dag. Det skaper grunnlag for både arbeidsplasser og videre utvikling av tilbudet. Samtidig gir det noe mer: en styrking av samisk stolthet og kultur. På anlegget selges duodji – tradisjonelt samisk håndverk – laget av samiske kvinner og menn fra hele Nord-Norge. Produktene bærer med seg historier, identitet og tradisjon. Dette er håndverk som i generasjoner har vært en del av samisk liv, og som i dag styrkes og videreutvikles gjennom økt etterspørsel fra turister.

«I tillegg legger turistene igjen betydelige beløp i bokhandlere, interiørbutikker og dagligvare.»

Også handelen i Tromsø merker effekten tydelig. En spørreundersøkelse gjennomført av Tromsø Sentrum AS viser at 38 prosent av klær- og skobutikkene i sentrum oppgir at over halvparten av omsetningen i vintersesongen kommer fra utenlandske korttransaksjoner. I tillegg legger turistene igjen betydelige beløp i bokhandlere, interiørbutikker og dagligvare. Dette er inntekter som bidrar til aktivitet, arbeidsplasser og et levende sentrum, også utenfor høysesong.

Ringvirkningene stopper heller ikke der. Når attraksjoner som Fjellheisen og Polaria utvikles og utvides, og når nye hoteller bygges, skapes det betydelig aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Reiselivet bidrar dermed også til investeringer og utvikling av fysisk infrastruktur i byen.

Samtidig legger reiselivet grunnlaget for viktige kunnskaps- og formidlingsmiljøer. Hos Polaria står turistene for over 80 prosent av omsetningen, og i vintersesongen nærmere 100 prosent. Det gjør at 33 medarbeidere har helårs arbeidsplasser i Tromsø, og bidrar til utvikling og formidling av forskning på klima og miljø i tilknytning til Framsenteret. Polaria mottar ikke offentlig driftsstøtte, men finansieres gjennom billettinntekter, hvor majoriteten kommer fra turistene. Kanskje mest interessant er likevel hva dette muliggjør: Grunnlaget som er bygget opp gjennom turismen, gjør det nå mulig å tilby undervisningsopplegg på Polaria til elever i hele Troms, inkludert reise, helt gratis. Uten turismen ville dette tilbudet ikke eksistert. Vi Tromsøværinger kan også nyte godt av en fantastisk flott opplevelse på Polaria når vi tar barna våre med dit på søndager. På lik linje som at vi Tromsøværinger nyter godt at et rikt restaurantliv, kulturliv, flytilbud med mer.

Reiselivet i Tromsø er altså tett vevd sammen med resten av næringslivet. Verdiskapingen skjer ikke bare i én bransje, den skjer på tvers.

Debatten om reiselivet handler ofte om belastning og kapasitet. Det er viktige diskusjoner. Men vi må samtidig evne å se helheten. Reiselivet er ikke en isolert næring. Det er en drivkraft for varehandel, kultur, matproduksjon, bygg og tjenester i hele regionen.

I en by med stor offentlig sektor er det avgjørende å videreutvikle private næringer som skaper arbeidsplasser, investeringer og skattegrunnlag. Reiselivet er allerede en av de viktigste motorene vi har. Derfor må vi møte reiselivsdebatten med både klokskap og helhetsperspektiv, fordi konsekvensene og ringvirkningene handler om langt mer enn turisme alene.

Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no