Artikkelforfatteren er bekymret for de små aktørene i restaurant- og hotellnæringen i Østfold, som her på bryggepromenaden i Fredrikstad, om de må ta ansvar for å utbetale sykepenger, frem til NAV tar over. Foto: Visit Fredrikstad

Av Christine Skarpnord, styremedlem NHO reiseliv, deleier og daglig leder Stay og Stay Solsia

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no

De største kjedene kan klare å forskuttere sykepenger. Men for restauranten i Fredrikstad, kafeen i Halden, puben på hjørnet i Sarpsborg eller det lille hotellet langs kysten i Østfold, kan det bety kroken på døra. Hva gjør det med mangfoldet i reiselivet i Østfold?

Det er streik i reiselivet, og mange hoteller, restauranter og serveringssteder i Østfold er berørt. Stridens kjerne er et krav om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger for ansatte som er syke, også etter de første 16 dagene.

Dette gjøres i deler av næringslivet. Men i NHO Reiseliv sa et enstemmig tariffutvalg nei da kravet kom i forhandlingene. De var tydelige på at små og mellomstore bedrifter ikke kan være bank for NAV. Både fordi det er prinsipielt feil å skyve statens oppgaver over på bedriftene, og fordi det rett og slett er umulig for mange å bære en slik kostnad.

Reiselivet i Østfold består i stor grad av små virksomheter. Det er serveringsstedet ved bryggekanten, kafeen som samler lokalsamfunnet, og restauranten du stopper innom på vei til hytta. Det er hotellene som tar imot både turister og kursgjester, og de små aktørene som gir regionen særpreg og identitet. Det er disse stedene som skaper liv, både for fastboende og besøkende.

Selv om Østfold har gode besøkstall, særlig i sommerhalvåret, er lønnsomheten i reiselivet fortsatt lav.

Gjennomsnittlig driftsmargin ligger på 3.4 prosent i Østfold. For mange små steder er marginene enda lavere. Svært få er klar over hvilke kostnader som ligger bak driften av en restaurant eller et hotell.

Utgifter til uteservering, husleie, strøm, merverdiavgift og alkoholavgifter er bare starten. I tillegg kan det koste over én million kroner i året å vise fotball og annen sport, og titusenvis hver måned for å spille musikk som skaper stemning for gjestene.

Så kommer leverandørkostnader, arbeidsgiveravgift og lønn til ansatte. Alt dette skal dekkes inn gjennom prisene på det som serveres – enten det er et rekesmørbrød eller en full middag.

Samtidig er bransjen under press. Vanlige folk merker økte renter, dyrere drivstoff og høyere strømregninger, og har mindre å rutte med. Når kunden ikke har råd til å betale 350 kroner for et rekesmørbrød, sier det seg selv at handlingsrommet blir svært begrenset.

Det betyr at det allerede er lite å gå på når nye kostnader pålegges næringen. Menon Economics har anslått at et krav om forskuttering av sykepenger kan koste reiselivsnæringen rundt to milliarder kroner årlig. For mange virksomheter er dette en belastning de ikke vil tåle.

Vi som jobber i hotell- og restaurantbransjen er også særlig utsatt for sykdom. Arbeidsdagene våre strekker seg over hele døgnet, ofte i et høyt tempo og under konstant stress. Vi jobber både ute og inne, i kulde og varme, og utfører fysisk krevende oppgaver som innebærer tunge løft og mye bevegelse.

Hverdagen består av lange vakter, og det er ikke alltid lett å finne tid til å spise eller hente seg inn. Samtidig er vi i tett kontakt med gjester hele dagen – mennesker som kan bære på sykdom uten å vite det selv.

I tillegg arbeider vi kontinuerlig i et miljø med mat, bakterier og avfall som må håndteres raskt og effektivt. Summen av dette gjør oss ekstra sårbare for sykdom, og understreker hvor krevende arbeidshverdagen i denne bransjen faktisk er.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvor pengene til å dekke sykelønn skal hentes fra , men om de i det hele tatt finnes.

Presset øker – mangfoldet trues

«Men økte kostnader, strengere reguleringer og høyere risiko gjør det stadig vanskeligere å drive smått. »

Østfold har et variert reiseliv, med både større aktører og mange små, uavhengige steder. Det er denne bredden som gjør regionen attraktiv, enten du er på dagstur, sommerferie eller helgetur.

Men økte kostnader, strengere reguleringer og høyere risiko gjør det stadig vanskeligere å drive smått. De som ikke kan effektivisere eller vokse, presses ut. Noen blir kjøpt opp. Andre forsvinner.

Konsekvensen er færre arbeidsplasser og et mer ensrettet tilbud. Samtidig er reiselivet en viktig inkluderingsnæring i Østfold, som gir jobbmuligheter til mange – også de som står utenfor arbeidslivet.

Et fattigere tilbud

Østfold blir litt fattigere hvis de små stedene forsvinner. Kafeen i sentrum. Restauranten ved sjøen. Det lille hotellet med personlig preg. Dette er steder som skaper liv og tilhørighet i lokalsamfunnene.

For folk flest betyr det mindre variasjon og færre opplevelser. Hvis små bedrifter pålegges å være bank for NAV, på toppen av allerede pressede marginer, risikerer vi at mange av disse stedene forsvinner.

Da står vi igjen med et mer ensrettet, og langt mindre spennende, reiseliv i Østfold.

Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no