Villreinen må forvaltes - men ikke på bekostning av folk og arbeidsplasser
Av Wenche Haug Almestrand, Fylkestingsrepresentant, Innlandet FrP
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no
Nasjonalparkstyret arbeider nå med en ny forvaltningsplan for Rondane–Dovre. Forslaget innebærer flere begrensninger i ferdselen i fjellet.
Det høres kanskje ut som en teknisk sak for byråkrater og fagfolk. Men for mange bedrifter i fjellkommunene handler dette om noe langt mer grunnleggende.
Det handler om livsgrunnlaget deres.
Reiselivet i kommuner som Ringebu, Sel, Øyer og Stor-Elvdal er ikke en biinntekt. Det er en bærebjelke for lokal verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting.
Hoteller, hyttegrender, guider, jakt- og opplevelsesbedrifter lever av at folk faktisk får bruke naturen.
Når stier stenges, ferdselen begrenses og usikkerheten øker, får det helt konkrete konsekvenser:
Gjester uteblir. Bestillinger forsvinner. Investeringer settes på vent.
For hvem tør å satse når spillereglene kan endres over natten?
En sterk villreinstamme
Vi skal ta vare på villreinen. Det er det bred enighet om.
Men det er verdt å minne om at villreinstammen i Rondane har vokst betydelig. Fra rundt 65 dyr i 1970 til cirka 2 400 dyr i hovedområdet, og nærmere 3 900 totalt.
«Vi har brukt store ressurser på å bygge opp en sterk villreinstamme, samtidig som vi risikerer å bygge ned næringsgrunnlaget for menneskene»
Likevel er svaret stadig nye begrensninger på menneskelig aktivitet.
Det er en underlig utvikling. Vi har brukt store ressurser på å bygge opp en sterk villreinstamme, samtidig som vi risikerer å bygge ned næringsgrunnlaget for menneskene som bor og arbeider i de samme områdene.
Det er vanskelig å kalle dette helhetlig forvaltning.
Lokalsamfunnene må bli hørt
Denne saken handler også om makt og innflytelse.
Elleve kommuner berøres av den nye planen, blant annet Dovre, Folldal og Nord-Fron. Men beslutningene tas i stor grad sentralt. Tiltaksplanen fastsettes nasjonalt, og forvaltningsplanen må godkjennes av Miljødirektoratet før den sendes på høring.
Når saken kommer ut til offentlig debatt, er mye allerede bestemt.
For reiselivsbedriftene betyr dette ikke bare flere restriksjoner, men også økt uforutsigbarhet. Og uforutsigbarhet er det verste som finnes for investeringer, arbeidsplasser og lokal utvikling.
Fjell uten folk?
Spørsmålet vi må stille oss er enkelt: Hva slags fjellområder ønsker vi oss? Fjell uten folk? Eller levende lokalsamfunn med arbeidsplasser, aktivitet og bærekraftig bruk? Fremskrittspartiet mener svaret er åpenbart.
Vi må ha en forvaltning som spiller på lag med næringslivet, ikke mot det. Vi må sikre forutsigbare rammer for reiselivet. Og vi må sørge for at vern ikke blir en bremsekloss for verdiskaping.
For dersom politikken ender med at det blir enklere å være villrein enn å være reiselivsbedrift i fjellet, da har vi bommet.
Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no