Kjøper 40 Langdistansefly: SAS Tar opp kampen globalt, igjen
SAS-sjef Anko Van der Werff. Foto: SAS
—Dette er den største investeringen i selskapets historie, og et klart signal om vår tro på selskapet, sier SAS-sjef Anko van der Werff. Han har i følge DN akkurat kunngjort at selskapet skal kjøpe 40 nye langdistansefly. Det er ikke første gang SAS har prøvd å vokse globalt.
I 1981 var SAS et europeisk flyselskap i fritt fall. I 2026 er det kåret til verdens mest punktlige, og i dag legger selskapet et tosifret milliardbeløp på bordet for å vokse så det knaker.
Dagens satsing er ikke SAS sitt første forsøk på å vokse seg store. Det skandinaviske flyselskapet har gjort gjentatte forsøk på å bli en av Europas og verdens virkelig store flyselskaper. Da svenske Jan Carlzon tok over som SAS-sjef i 1981, var selskapet et sorgens kapittel. Etter mange år med overskudd hadde SAS pådratt seg betydelige tap i 1979 og 1980, og de ansatte ventet seg enda flere kutt og kriseløsninger.
I stedet for å kutte satset Carlzon. Han satte igang en rekke prosjekter for å snu maskinen, blant annet en storstilt punktlighetskampanje. Gamblingen lønnet seg på rekordtid: SAS gikk tilbake til solid overskudd i løpet av ett år, mens resten av verdens flyselskaper til sammen tapte enorme summer. I 1983 ble selskapet kåret til «Airline of the Year» av Air Transport World.
Det amerikanske eventyret
Suksessen ga Carlzon mot til å tenke større. I 1988 så han mot USA og kjøpte en betydelig eierandel i Texas Air Corporation, morselskapet til Continental Airlines, i et forsøk på å danne en global allianse. Problemet var at SAS hadde kjøpt seg inn i et hus som var i ferd med å rase sammen. Texas Air satt med massiv gjeld, etter to år med enorme tap. To år etter at SAS kjøpte seg inn, gikk selskapet konkurs i desember 1990. Det amerikanske forsøket var over før det egentlig hadde rukket å begynne.
Symfonien som aldri ble spilt
Drevet av Gulfkrigen og en global resesjon gikk SAS fra solid overskudd til store tap på begynnelsen av 1990-tallet. Carlzon måtte sette i gang et brutalt spareprogram.
Midt i denne krisen forsøkte Carlzon likevel sitt mest ambisiøse prosjekt. I 1993 forhandlet SAS frem en fusjon med Swissair, Austrian Airlines og nettopp KLM, selskapet som 30 år senere skulle ende opp som SAS-eier. Fusjonsforsøket, med kodenavnet «Alcazar», hadde som mål å smelte de fire flaggselskapene sammen til ett nytt selskap, døpt Symphony. Hadde det lyktes, ville det blitt Europas største flyselskap
Planen var å dele opp verden i ulike europeiske hubber. Zürich skulle bli hovedbase for ruter til Afrika, Midtøsten, India og Sørøst-Asia, Amsterdam for Sør-Amerika, og Wien for Øst-Europa.
For SAS sin del skulle Stockholm Arlanda og Oslo Fornebu nedgraderes fra hub-status, og den interkontinentale trafikken skulle i stedet samles i København. Den danske flyplassen skulle bli et hovedknutepunkt for det nye selskapets flyvninger til Kina, Japan og Korea.
Eierskapet var fordelt med like store andeler til SAS, KLM og Swissair, og en mindre andel til Austrian Airlines. Til slutt strandet prosjektet. Indre stridigheter i SAS om hvor hovedkontoret skulle ligge skapte problemer for det skandinaviske selskapet, hvor det var tre nasjonale eiere. Ytterligere nasjonal stolthet la en demper på hele prosjektet, siden det ville kreve at hvert lands flaggselskap måtte gi fra seg kontrollen til et multinasjonalt konsern.
I november 93 var det slutt. KLM kunngjorde at de trakk seg, og Symphony ble aldri spilt. Carlzon, mannen som hadde reddet SAS et tiår tidligere, sluttet som toppsjef i forbindelse med forhandlingene og forsvant til slutt fra selskapet.
En mer beskjeden, men varig løsning
I mai 1997 ble selskapet med på å grunnlegge Star Alliance sammen med Lufthansa, United Airlines, Air Canada og Thai Airways. Det var ikke ett kjempeflyselskap som skulle ta over verden, men et adgangskort for en liten aktør til et globalt nettverk.
Samtidig bygde SAS sitt eget lille imperium i Skandinavia og nærområdene: Selskapet kjøpte seg opp i Braathens og Widerøe i Norge, Linjeflyg i Sverige og Cimber Air i Danmark, var med på å grunnlegge det latviske airBaltic i 1995, og strakte seg utover med eierandeler i britiske British Midland og spanske Spanair, i tillegg til Air Greenland.
Lavprisbølgen
Festen tok slutt da lavprisselskapene for alvor inntok Europa på 2000-tallet. SAS solgte seg ut av British Midland, Spanair og airBaltic, og kuttet kostnadene betraktelig mellom 2008 og 2011, men det holdt ikke. I november 2012 sto SAS for første gang for alvor på kanten av stupet. Etter en ukes intense forhandlinger godkjente til slutt samtlige fagforeninger en omfattende sparepakke som reddet selskapet fra konkurs i siste liten.
Pandemi, streik og konkurs
Da koronaviruset stengte verden i 2020, kollapset SAS' inntekter nesten over natten. Selskapet kuttet rundt 40 prosent av arbeidsstyrken allerede samme år. Selskapet tapte enorme summer da den verste delen av pandemien raste.
Så, midt i sommerens høysesong i 2022, gikk rundt 900 piloter ut i streik etter at lønnsforhandlingene brøt sammen. Resultatet ble et feriehelvete for titusenvis. Tusenvis av avganger ble kansellert, og rundt titusenvis av passasjerer ble rammet. Dagen etter at streiken startet, søkte SAS om konkursbeskyttelse i USA i henhold til det amerikanske Chapter 11-regelverket.
I oktober 2023 kom redningen, men til en høy pris: 250.000 tidligere aksjonærer satt igjen med ingenting, da de gamle aksjene ble strøket fra børsen for godt. Nærmere et år senere var konkursen historie. SAS forlot Chapter 11-prosessen med betydelig ny kapital og milliarder i mindre gjeld, og samtidig forlot selskapet Star Alliance til fordel for SkyTeam, alliansen til sin nye eier Air France-KLM.
Enorme vekstamibsjoner
Med dagens avtale om storkjøp av fly har SAS-toppsjefen Anko van der Werff gjennomført en ellevill snuoperasjon for det tidligere konkursrammede skandinaviske flyselskapet. Nå skal SAS vokse så det knaker med satsing på langruter med Danmark som nav.
-Om dette vekstscenarioet realiseres fullt ut, vil det styrke København som Skandinavias knutepunkt langt utover luftfarten, sa SAS-sjefen til den danske avisen Berlingske mandag.
I følge Van der Werff vil ringvirkningene skape 25 000 arbeidsplasser, og øke det danske BNP med 25 milliarder danske kroner.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@reiseliv24.no
