Turistene trenger fysiske møteplasser
Av Karola Wenzel, medlem i Rada Reiseliv og Visit Jotunheimen, Vågå
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no
Lillehammer-avisen GD skriver om en bruktbutikk som opplever å ha blitt byens nye ansikt i møte med internasjonale turister.
En bruktbutikk er byens nye ansikt utad? Gratulerer Lillehammer, så kult, skulle jeg nettopp rope ut, men nei, jeg misforsto setningen. Bruktbutikken tiltrekker seg turister på leting etter en grønn «i» ufrivillig.
Symbolet «i» er ofte et av det første skiltene vi som besøkende i andre land følger – eller skal man si har fulgt? I hvert fall i Norge er jo de fleste fysiske turistinformasjoner for lengst lagt ned. I min egen region er det vel bare Lom igjen.
Argumentasjonen er kjent, Jeg brukte den selv i vårt lokale samarbeid i Vågå på 2000-tallet: Informasjonen finnes best digitalt. Hotellene, reiselivsbedriftene, ja, destinasjonene hadde sitt tilbud online, på egne sider, aktuelt, detaljert med bilder og film. Ingen trengte å gå til en lokal turistinformasjon i tillegg. Vi googlet.
Når kjente du sist at det var lettvint å finne fram på nett? KI interpreterer alt vi har gjort, sett på, lest, alle våre digitale spor, blander dem sammen med alle andres digitale spor og gjør seg opp en mening om hva vi «egentlig» er på leting etter.
Søkemotorene spyr nå ut «AI» forslag før reklame og tredjepartstilbud overtar resten av lista. AI – resultatene er brukbare og lettleste. Men ettersom de er kunstig generert av alt de finner på nett vil du umulig finne en gjemt perle, et personlig turtips, en nyåpnet kafé eller en gammeldags gårdsbutikk. Det du finner er de plassene alle skal til, alle har vært på, alle har tatt bilde av fra før. Det passer bra om du er selvutnevnt influenser med en bucket list fra Oslo til Beijing. For en som har lyst til å oppleve de spesielle, nære, lokale, mindre, fredelige og personlige plassene, er internett blitt håpløst.
Det går også en grense for hvor mye tid man ønsker å bruke på skjerm på ferien. Jeg opplevde en god del lenker fra KI til nettsteder som ikke var oppdatert på mange år da jeg nylig var på studiereise i Nord-Norge. Har du prøvd å booke en overnatting på mobilen mens partneren manøvrerer bilen unna hull og humper? «Nei, se der – et «i»!» Et nasjonalparksenter, bemannet, med kafétilbud, utstilling, oppdaterte brosjyrer for 2026 og kart over tilbud i nærheten. Så relevant, så lettvint! Og her var det folk vi kunne snakke med også ...
Ettersom vi lokale innbyggere i turistdestinasjoner har blitt en hær av vaskepersonell for AirBnB-giganten og sjonglerer tiden mellom vask, utleie og familie med apper og nøkkelbokser, møter jo ikke den besøkende nødvendigvis folk lenger. Og vi har ikke tid til å hjelpe det lokale hotellet i høysesongen, så de må ansette personer som kommer langveisfra. Nøkkelbokser har også gjort sitt inntog, digital innsjekk uten resepsjon og chatboter med kjønnsnøytrale hundenavn trenger seg mellom gjestens spørsmål og en fysisk vert.
En gjeninnføring av sentrale, fysiske informasjonspunkter ville derfor ikke bare være framtidsrettet, men også innovativt. De trenger jo ikke se ut som på 90-tallet. Det kan være en hvilken som helst møteplass. En bedrift som ser verdien av å få en «i» som trekkplaster. Det kan være bemannet i kjernetiden og ha et ubemannet område utenom. Det kan være et museum, en bensinstasjon eller et hotell med vertskap til stede som setter av plass til brosjyrestativ og plakater (som gir nystartede og motiverte små bedrifter muligheten til å være synlige), har gratis WLAN og noen sitteplasser. Det kunne også være, ja – en bruktbutikk?
Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no
