Av Geir Vik, Virke Reiseliv

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no

Reiseliv er en av Norges største eksportnæringer. Den skaper arbeidsplasser og verdier i hele landet, fra små lokalsamfunn til byer og bygder. Likevel er det noe paradoksalt over hvordan næringen behandles politisk.

I dag er reiselivet en kasteball mellom departementene. Ansvar og virkemidler er spredt mellom nærings-, finans-, arbeids-, samferdsels-, klima-, kultur-, kommunal- og forbrukerpolitikken. Hvert departement gjør sine vurderinger, men ingen har et tydelig ansvar for helheten. Resultatet er tiltak som skal fremme vekst og verdiskaping på ett område, ofte motvirkes av reguleringer på et annet.

Konsekvensene merkes ute i bedriftene. Reiselivsbedrifter møter kompliserte avgiftsregler, manglende koordinering, usikkerhet og politisk stillstand.

Det går ikke lenger. Regjeringens kommende handlingsplan for reiseliv er en mulighet til å løfte næringen ut av departementenes siloer og inn i en mer helhetlig styringsmodell. Virke Reiseliv mener handlingsplanen må handle om mer enn enkelttiltak. Den må etablere en styring som sikrer at politikken trekker i samme retning.

Tre prioriteringer som må på plass

Virke Reiseliv ber regjeringen prioritere tre overordnede beslutninger.

Det må etableres en forpliktende tverrdepartemental styringsmodell hvor Nærings- og fiskeridepartementet får et tydelig koordineringsansvar, støttet av en styringsgruppe på statssekretærnivå og årlig rapportering på resultatene.

Rammebetingelsene må prioriteres. Besøksbidraget og momsreglene er konkurransevridende, ressurskrevende og kompliserte. Samtidig har reformen av reisegarantiordningen stått på stedet hvil altfor lenge. Ordninger er utredet, og konkrete løsninger ligger klare.

Norge må satse på strategisk markedsføring. Målet er ikke flest mulig turister, men flere gjester som bidrar til verdiskaping, besøker Norge utenfor høysesong og skaper grunnlag for helårsarbeidsplasser. Markedsføring er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å styre trafikk og etterspørsel i ønsket retning.

Fem hovedgrep for et sterkere reiseliv

Disse tre prioriteringene må følges opp gjennom fem hovedgrep.

1. Etablere en samordnet reiselivspolitikk på tvers av departementene. Uten koordinering vil ingen av de andre tiltakene gi full effekt.

2. Offensiv satsing på strategisk markedsføring som bidrar til helårsturisme, bedre geografisk spredning og økt lokal verdiskaping.

3. Styrke forbrukernes trygghet gjennom en modernisert reisegarantiordning og tydeligere regulering av de store digitale plattformene som i dag kontrollerer stadig mer av distribusjonen av reiselivsprodukter.

4. Styrke konkurransekraften gjennom rammebetingelser, regelverksforenkling og en merverdiavgiftsmodell som gjør det enklere å drive virksomhet i Norge.

5. Skape flere helårsarbeidsplasser gjennom en politikk som kombinerer faste ansettelser med nødvendig fleksibilitet i en næring som er preget av sesongvariasjoner og arrangementstopper.

Tiden for koordinering er nå

Mange av utfordringene som debatteres i dag, som cruise, kapasitetsstyring, besøksforvaltning, korttidsutleie, transport, kompetanse og arbeidskraft har én ting til felles: De kan ikke løses innenfor ett departements ansvarsområde.

Vi trenger at reiselivet behandles som den strategiske næringen den faktisk er. Politikken må samordnes. Ikke flere enkeltstående tiltak. Vi trenger en styringsmodell som gjør at statens virkemidler trekker i samme retning.