Endringer i alkoholreklamereglene kan gi et nytt norsk eksporteventyr

Tor Petter W. Christensen ved Aurora Spirit Distillery i Lyngen hindres av rigide alkohol-reklameregler, mener NHO. Foto: Aurora Spirit Distillery

Av Tobias Strandskog-Christensen, bransjesjef for servering i NHO Reiseliv


Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no


Norsk alkoholproduksjon er i verdenstoppen. Nå kan vi legge til rette for et nytt eksporteventyr, der gjester fra hele verden kommer til Norge for å smake på norsk sider, gin og akevitt, samtidig som vi kan selge produktene våre over hele verden, fra Hongkong til San Francisco. 

Høyre foreslår nå store endringer i alkoholreklameregelverket på Stortinget. Det kan gi store muligheter for reiselivet. På 80-tallet lærte vi Japan og resten av verden at norsk laks kan brukes i sushi. Snart kan vi invitere verden til Norge for å smake på norsk akevitt, øl og sider.

Tobias Strandskog-Christensen. Foto: NHO

Når reiselivet snakker om å endre alkoholreklameregelverket, er det ingen som mener at det skal være tillatt med vodkareklame på bussholdeplassen eller ølreklame på TV. Men dagens alkoholreklameregler er rigide, kompliserte og utdaterte. Det må være mulig å skille mellom reklame for billig vodka på et busstopp og informasjon som inviterer turister til å oppleve norske sidergårder, bryggerier og destillerier. Å løfte frem norske opplevelser og eksportprodukter handler ikke om å oppfordre til økt alkoholkonsum, men om å vise frem norsk håndverk, tradisjon, historie og kultur, og bredden i norsk mat- og drikkekultur. 

Over hele Norge finnes det aktører som lager kvalitetsprodukter, vinner internasjonale priser og konkurrerer med de aller beste. Dessverre er det få som vet om det, fordi produsentene knapt har lov til å informere om hva de lager og hvem de er. De er bundet på hender og føtter. 


I Norge er vi gode på å gi skryt til våre beste. Marit Bjørgen, Erling Braut Haaland, Maaemo, den nordiske modellen og norsk natur. Samtidig har vi prisvinnende produkter vi knapt får lov til å snakke om uten frykt for straff, som norsk sider. For eksempel har Alde Sider vunnet en rekke priser, inkludert «Best Modern Dry Cider» i GLINTCAP, en av verdens største siderkonkurranser. Det kan de knapt nevne her hjemme.  

Høyre velger nå å slå et slag for reiselivet og for de mange små produsentene i norske bygder.Jeg håper Stortinget kjenner sin besøkelsestid og at det finnes et flertall for å modernisere regelverket. Utviklingen av norsk drikke, med lokale produsenter, kortreiste råvarer og norsk industrihåndverk, bør være noe vi alle er stolte av. Det kan bli en ny stor næring for Norge og gi store eksportmuligheter. 

Vi kan eksportere varene våre til utlandet, men vi kan også få gjestene hit. Hvorfor skal man dra til Tsjekkia for å besøke bryggerier, Toscana eller Rioja for å besøke vingårder, eller London for å besøke destillerier? Vi må få turistene hit til Norge. 

Hvorfor ikke besøke siderprodusenter i Hardanger eller Sogn, som begge har fått status som beskyttede geografiske betegnelser, eller besøke det prisvinnende brenneriet Det Norske Brenneri i Grimstad? Kombinasjonen av vakker natur, gode mattradisjoner og kortreiste råvarer kan bli et gastronomisk eventyr dersom vi griper muligheten.  

I dag er produsentene bundet av strenge reguleringer. Vi må gi dem verktøyene de trenger for å kunne skinne og fortelle en hel verden at norsk mat- og drikkekultur eksisterer. 


Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no



Les flere debattinnlegg

Debatt

Dette er en debattartikkel

http://www.reiseliv24.no
Neste
Neste

Besøksbidraget bør finansiere destinasjonsutviklingen