Den tause høsten for reiselivsutdanningene
Turister nyter utsikten utover Aurlandsfjorden fra Stegastein utsiktsplattform. Foto: iStock
Av Veronica Blumenthal, Førsteamanuensis ved NMBU og Stian Stensland, Professor ved NMBU
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no
Reiselivet har hatt rekordvekst de siste årene. Samtidig har reiselivsstudiene nærmest forsvunnet over hele landet.
Norge hadde rekordmange hotellovernattinger i juni, etter et fjorår der vi for første gang passerte 40 millioner kommersielle overnattinger. Regjeringen løfter stolt fram reiselivet som vår neste store eksportsatsing, og spissen på satsingen er naturbasert reiseliv. Rundt sju av ti turister oppgir at de ønsker å oppleve aktiv ferie i norsk natur.
Samtidig har stadig flere begrenset erfaring med ferdsel i naturen. Det stiller helt nye krav til tilrettelegging, informasjon og forvaltning. Vi har nådd et punkt hvor debatten om overturisme ikke lenger er teoretisk, men merkes i lokalsamfunn fra Lofoten i nord, til trange vestlandsfjorder, hyttekommuner og storbyer. Politikerne har endelig begynt å lytte, blant annet gjennom åpning for kommunalt besøksbidrag (turistskatt).
Men akkurat idet vi innser at reiselivet krever kunnskapsbasert styring, har det skjedd noe alvorlig i det stille på Norges universiteter og høgskoler: Reiselivsutdanningene legges ned.
Vår egen gjennomgang av undervisningstilbudet viser at bare Høgskulen på Vestlandet (Sogndal) nå tilbyr en bachelorgrad med reiselivsinnhold. I år er det ingen ferske studenter som, med store øyne og eventyr i hjertet, skal ta fatt på bachelor eller master i reiseliv verken i Lillehammer (INN), Ås (NMBU), Stavanger (UiS), Bø (USN), Alta (UiT) eller Oslo (Kristiania).
De siste årene har studietilbud i reiseliv opplevd kutt, nullopptak og avvikling. Med det krympes eller avvikles tradisjonsrike og viktige fagmiljøer. På verst tenkelig tidspunkt.
Noen steder har man forsøkt å redde stumpene ved å erstatte bachelorgrader med årsstudium i reiseliv. Et årsstudium er klart bedre enn ingenting, men ett år er ikke nok til å gi studentene forståelse for kompleksiteten i næringen og utfordringene den står ovenfor de kommende årene. Å bygge et bærekraftig reiseliv krever kunnskap om konsekvenser og muligheter for både folk, natur og økonomi.
I høst underviser vi det aller siste kullet på mastergraden i naturbasert reiseliv og besøksforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det er slutt etter 20 år med utdanning av masterkandidater som arbeider i skjæringsfeltet turisme, friluftsliv og naturforvaltning.
Når våre nåværende studenter leverer sine oppgaver, slukkes lyset for en helt unik spisskompetanse det ikke lenger vil være mulig å skaffe seg i Norge. Vårt fagmiljø er bare en brikke i et langt større og urovekkende bilde. Også forskningsinstituttene kvitter seg med reiselivskompetanse og legger ned fagmiljøer.
Vi står overfor en samlet nedbygging av reiselivsfaget i Norge. Det har skjedd nesten uten overskrifter. Det utløser verken kriseutvalg eller politisk krisemaksimering slik vi ser når søkertallene til lærer- og sykepleierutdanningene svinger. Det er forståelig at helse og skole engasjerer bredt, men når vi snakker om framtidens næringsliv og distriktsarbeidsplasser, blir en næring med over 226.000 sysselsatte merkelig usynlig i utdanningspolitikken.
Det er lenge siden reiseliv hovedsakelig handlet om overnatting og enkel servering. Moderne reiseliv handler om avansert besøksforvaltning, arealplanlegging, lokal verdiskaping og økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.
Når vi nå tar imot tusenvis av besøkende i en stadig større del av året, trenger vi kunnskap om hvordan vi skal styre strømmen av besøkende. Vi trenger derfor planleggere i kommunene som vet hvordan vi skaper verdier, uten at det tærer på lokalbefolkningens tålmodighet, eller ødelegger naturen mye av reiselivet i Norge bygger på.
Tiden der vi markedsfører Norge for å tiltrekke flere besøkende ukritisk, er forbi, og vi kan ikke lenger bare håpe på at «det går seg til», vi trenger vettug, kunnskapsbasert styring, og folk med kompetanse til å være føre vare og ta tak i utfordringer før de gjør seg store og irreversible.
Sagt på godt norsk: Både nordmenn og besøkende fortjener en framtid uten kaos og dritt i hagen fordi ingen planla for toaletter, stier, skilting og verdiskaping i forkant.
Samtidig som reiselivet løftes som et nasjonalt satseområde og utfordringene krever mer spisskompetanse enn noen gang, tillater vi altså at reiselivsutdanningene avvikles i ekspressfart. Fag- og forskningsmiljøer tar tiår å bygge opp når de først er blitt nedlagt.
Hvis vi skal ha et bærekraftig, veldrevet og lønnsomt reiseliv i by og distrikt i tiårene som kommer, må politikere og utdanningsinstitusjoner våkne. Vi trenger flere studieplasser innen reiseliv over hele landet, før den tause høsten blir en varig, kompetanseløs vinter.
Ønsker du å delta i reiselivs-debatten? Send innlegg til debatt@reiseliv24.no
